Streik på Premium Bread: 120 ansatte krever 7 % mer lønn!

Streik på Premium Bread: 120 ansatte krever 7 % mer lønn!

I dag, 5. november 2025, startet rundt 120 ansatte ved bakerifilialen «Premium Brot» i Bexbach en 24-timers varslingsstreik. Streiken, organisert av Food, Pleasure and Restaurants union (NGG), startet klokken 14.00. og forventes å vare til torsdag ettermiddag. Arbeidstakerne krever mer penger og bedre arbeidsforhold, mens arbeidsgiverne ennå ikke har tilbudt lønnsøkning.

Bakgrunnen for streiken er en tarifftvist der NGG krever ny bedriftstariffavtale med en lønnsøkning på syv prosent og en løpetid på 12 måneder. Dette er den andre varselstreiken hos Premium Bread; den første fant sted i midten av oktober. I det som nå er tredje forhandlingsrunde har arbeidsgiverne kun redusert varigheten av nullrunden fra tolv til seks måneder, noe Fagforbundet anser som utilstrekkelig. Tobias Wolfanger, administrerende direktør i NGG for Saar-regionen, snakket om tap av reallønn dersom arbeidsgiverne ikke gikk med på kravene.

Bakgrunn og virkninger av streiken

Premium Brot produserer frosne bakevarer til restauranter og supermarkeder, inkludert kjente kjeder som Edeka. Selskapet overtok den tidligere Bäckerbub-filialen for rundt 1,5 år siden. De pågående forhandlingene skaper press for å komme til enighet i den kommende tariffoppgjøret 14. november. NGGs tariffkommisjon avbrøt forhandlingene etter kort tid, noe som i betydelig grad påvirket beslutningen om å innkalle varslingsstreik.

Streikeretten, som er nedfelt i grunnloven for arbeidstakere i Tyskland, gir dem mulighet til å forhandle med arbeidsgivere på lik linje. Den representerer et sentralt element i kollektive forhandlingers autonomi og sikrer en maktbalanse mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Likevel har streikeretten gjentatte ganger blitt stilt spørsmål ved de siste årene, sist av FDP sommeren 2024, som forsøkte å begrense bruken. Det ble stilt krav om at streiker i viktige institusjoner som transport- eller energisektoren først skulle få skje etter tvungen voldgift.

Mistanken er at slik innsats kan stå i veien for den frie ytringen av arbeidernes interesser, noe som ytterligere kan mobilisere fagforeningene til å forsvare og håndheve deres rettigheter. I en tid hvor økonomisk press og reelle lønnstap er en realitet for mange ansatte, er spørsmålet om lønnsøkninger og streikerett fortsatt av stor betydning i den føderale politiske debatten.