Økonomisk politikk fra koalisjonsavtalen: Fare for velferdsstaten?
Den nye koalisjonsavtalen av 22. mai 2025 legger vekt på økonomiske interesser og legger opp til vidtrekkende sosiale kutt.

Økonomisk politikk fra koalisjonsavtalen: Fare for velferdsstaten?
Den 22. mai 2025 publiserte den nye føderale regjeringen sin koalisjonsavtale, som bekrefter en klar forretningsorientert politikk. Høyt Rosalux Tiltakene fastsatt i traktaten kan potensielt utdype sosiale splittelser i Tyskland. Dette underbygges av skattelettelser for bedrifter og insentiver for ansatte til å jobbe lenger. Den massive opprustningen og kuttene i sosialsektoren skaper bekymring også i samfunnet.
Til tross for en annonsert investeringspakke på 500 milliarder euro, er det bekymringer om effektiviteten til disse investeringene på områdene klimavern og sosiale tjenester. Det gjenstår å forvente at gjennomføringen av disse planene kan ha ikke bare økonomiske, men også sosiale og økologiske konsekvenser.
Planlagte tiltak og deres konsekvenser
Studiet omfatter flere områder med fokus på økonomi. Dette inkluderer skattelettelser for bedrifter samt insentiver for ansatte til å jobbe lengre timer. Denne agendaen kan imidlertid styrke populistiske partier som AfD, da de med dagens tiltak ikke bare kunne støtte økonomien, men også grunnlaget for sosial ulikhet.
Analysen av disse prosjektene faller i hendene på ledende hjerner som Ines Schwerdtner fra Die Linke, Tom Krebs fra University of Mannheim og Carla Reemtsma fra Fridays for Future. Alle tre er kritiske til planene og diskuterer andre punkter som absolutt må tas tak i. Arrangementet, moderert av Eva Völpel, inviterer folk til å diskutere de grunnleggende kravene til en "antifascistisk økonomisk politikk". Interesserte inviteres til å melde seg på arrangementet.
Økonomisk kontekst
Høyt KPMG Koalisjonsavtalen er et svar på de økonomiske utfordringene de neste årene. Det er imidlertid ingen omtale av en målrettet grønn industripolitikk, som mange eksperter ser på som en tapt mulighet. Koalisjonspartnere understreker behovet for å sette næringslivet først, men ved å gjøre det kan de miste langsiktige klimamål av syne.
I lys av alle disse aspektene er kritisk overvåking av gjennomføringen av koalisjonsavtalen nødvendig for å sikre at sosiale hensyn og klimavern ikke skyves helt i bakgrunnen. Det gjenstår å se hvordan de planlagte tiltakene vil påvirke samfunnet og om utlysningene lar seg gjennomføre i praksis.