Skjebnens tråder: To kvinner, én smerte – historiene til samtidsvitner

Skjebnens tråder: To kvinner, én smerte – historiene til samtidsvitner

9. juni 2025 vil flere medier rapportere om de opprivende livshistoriene til Marie-Louise Gloesener-Jacqué og Natalia Sanchez, to kvinner som til tross for ulik bakgrunn deler en felles sorg og identitet. Gloesener-Jacqué, 82 år gammel og fra Luxembourg, og Sanchez, 50 år og fra Chile, forbinder sine erfaringer gjennom den brutale skjebnen til fedrene, som ble forfulgt av totalitære regjeringer på grunn av sin liberale tro.

Mens Gloesener-Jacqués far døde i konsentrasjonsleiren Groß-Rosen, kom faren til Sanchez tilbake etter forferdelig tortur. Deres skjebner illustrerer hvor like opplevelsene til mennesker i forskjellige land kan være når de står overfor autokratier og diktaturer. Gloesener-Jacqué og Sanchez møttes i Luxembourg for rundt åtte år siden og utviklet et nært vennskap basert på disse felles opplevelsene. Prosjektet «Stories from Duerf» ble regissert av teaterlærer Sanchez og kulturarbeider Lex Gillen for å intervjue samtidsvitner og spille inn historiene deres.

Prosjektet «Stories from Duerf»

Målet med prosjektet er å samle inn rapporter fra personer som er født før 1950 og å gjøre livet på landsbygda håndgripelig. Gloesener-Jacqué ble oppfordret til å delta av broren Roger, som også var aktiv i prosjektet. Som barn ble hun deportert med familien i april 1943 og vokste opp hos onkelen i Mamer, hvor hun trodde familien hennes var med. Etter krigen vendte hun tilbake til Holzem sammen med moren, noe som la en tung følelsesmessig belastning på henne.

Historiene deres gjenspeiler ikke bare deres personlige lidelse, men også virkningene av nazistyret, som etterlot et mørkt kapittel i Luxembourg. Naziregimet var ikke bare preget av forfølgelse av de som tenkte annerledes, men innførte også sosiale tiltak som i utgangspunktet ble oppfattet som positive endringer. Likevel var konsekvensene ødeleggende: Tapet av familiemedlemmer og isolasjonen forårsaket av diktaturet etterlater fortsatt dype sår i biografiene til de berørte den dag i dag.

Behovet for hukommelse og prosessering

Gloesener-Jacqué har gjentatte ganger understreket hvor viktig opptak av biografien hennes er for å komme over fortiden hennes. "Det er et skritt i riktig retning," sier hun, spesielt i en tid da flyktningbarn igjen er en del av en tragisk virkelighet. Imidlertid har mange av hovedpersonene i historiene deres bestemt seg for å trekke rapportene sine av emosjonelle eller juridiske årsaker. Roger Jacqué, som rapporterte om sine brutale opplevelser i konsentrasjonsleiren, døde kort tid etter opptakene, noe som ytterligere understreker viktigheten av historiene som er videreført av samtidsvitner.

Sanchez tenker allerede på en mulig scenetilpasning av de innsamlede biografiene for å presentere disse historiene enda bredere. Boken "Aus dem Duerf. Liewensmodelle" inneholder allerede de rørende historiene til Gloesener-Jacqué og hennes bror og blir sett på som et viktig vitnesbyrd om fortiden. Lex Gillen understreker at publisering av slike fortellinger er avgjørende for å bevare minner og øke bevisstheten om fortiden.

Gitt den nåværende geopolitiske situasjonen, haster det med å fortelle slike historier økt. Gjenoppblomstringen av nasjonalistiske og autoritære tendenser i ulike deler av verden gjør det stadig mer uunnværlig å engasjere seg i historien og dens leksjoner. Etter hvert som samfunn fortsetter å utvikle seg, er spørsmålet om å huske og håndtere historien fortsatt sentralt.https://www.wort.lu/panorama/du-weess-dass-doheem-nach-eent-op-iech-waart/68810234.html https://www.dhm.de/lemo/kapitel/ns-regime