Strenge dommer: GDPR hopper i retten – hva betyr dette for søkere?

Strenge dommer: GDPR hopper i retten – hva betyr dette for søkere?

Med sin kjennelse av 5. juni 2025 avviste Federal Labour Court (BAG) helt klart fenomenet «GDPR-hopping». Dette er en ny forretningspraksis som en del av søknadsprosessen der søkere uten seriøs interesse i en stilling ser om de kan gjøre rettskrav gjeldende mot selskaper. Saksøkeren i denne saken, kjent for en rekke erstatningssaker under den generelle likebehandlingsloven (AGG), har allerede blitt omtalt av eksperter som "AGG-beholderen". Denne praksisen kan nå utvides til den generelle databeskyttelsesforordningen (GDPR), siden i likhet med AGG-hopping prøver søkere også å dra nytte av påstått manglende overholdelse av arbeidsgivere i databeskyttelse.

Kjernen i BAG-dommen er funnet at feil i utvelgelsesprosessen som ble hevdet å være brudd på GDPR, ikke er årsak til skade forårsaket av manglende ansettelse. Retten gjorde det også klart at erstatning basert på manglende ansettelse av en uegnet søker generelt sett ikke utgjør et erstatningskrav i henhold til artikkel 82 I i GDPR. Den verserende saken belyser vanskelighetene som arbeidsgivere i dag har med å beskytte seg mot slike krav.

Utfordringer ved databeskyttelseshopping

Fenomenet databeskyttelseshopping, i likhet med AGG-hopping, byr på nye utfordringer for bedrifter. Søkere som søker jobb bruker den juridiske retten til informasjon og erstatningskrav etter en mislykket søknad for å reise mulige påstander om diskriminering. Disse inkluderer funksjoner som massesøknader og innsending av standardiserte dokumenter eller søknader om urealistiske stillinger. Disse taktikkene tar sikte på å identifisere stillingsannonser med potensial for diskriminering.

Bedrifter reagerer på denne oppførselen ved å utvikle strategier for å minimere angrepsoverflaten. Disse inkluderer reduksjon av stillingsannonser og bruk av standardiserte avslagsskjemaer, mens arbeidsdomstolene nå anerkjenner AGG-hopping som et lovmisbruk. I slike tilfeller er arbeidsgiver pålagt å bevise at søknaden ikke er gjort av reell interesse.

De juridiske implikasjonene

Et interessant eksempel på de juridiske implikasjonene av dette problemet fant sted allerede i 2023: En søker ba om informasjon om dataene som ble behandlet angående en søknad fra 2017. Etter at selskapet ikke svarte i tide, saksøkte søkeren om erstatning og mottok 750 euro i erstatning for den forsinkede informasjonen. Denne utviklingen viser at selskaper bør ta forespørsler om informasjon på alvor og reagere raskt for å unngå erstatningskrav.

Et annet viktig aspekt er de juridiske tvistene rundt adgangen til selskaper som innhenter informasjon. For eksempel avgjorde Hamm Regional Arbeidsrett i en sak at bruk av allment tilgjengelige kilder for å innhente informasjon er lovlig dersom tiltalte ønsker å fremlegge bevis for mulig misbruk av loven. Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan databeskyttelsesvurderingen vil utvikle seg i fremtiden og om Federal Labour Court kan komme til å innta et annet syn her.

Disse konstellasjonene rundt temaet databeskyttelseshopping og AGG-hopping reiser viktige sosiale og juridiske spørsmål. De understreker behovet for at selskaper overholder gjeldende databeskyttelsesforskrifter på den ene siden og for å sikre en rettferdig og transparent søknadsprosess på den andre.

For mer informasjon og dypere innsikt i emnet kan du besøke artiklene beck.de, rbl-arbeitsrecht.de og datenschutz-notizen.de besøk.