Pensjonssystemet på grensen: Hvordan økende levealder er deprimerende

Pensjonssystemet på grensen: Hvordan økende levealder er deprimerende

I Luxembourg er det fokus på pensjonssystemets utfordringer, på grunn av økende levealder og tilhørende lengre pensjonsytelsesperiode. Høyt Lesseniel Forventet levealder har økt betydelig siden 1981. Denne utviklingen gir ikke bare fordeler for samfunnet, men belaster også det eksisterende pensjonssystemet.

Aktuelle statistiske data viser at forventet levealder i 1981 var 70 år for menn og 76,7 år for kvinner. Innen 2023 har dette tallet økt til 81,2 år (menn) og 85,3 år (kvinner). Samtidig mottar luxembourgere i gjennomsnitt pensjoner lenger og lenger: i 2023 vil pensjonsmottaksperioden være 23,6 år for menn og 26,7 år for kvinner. Denne økningen sammenlignet med 2001, da menn fikk en gjennomsnittlig pensjon på 19,5 år og kvinner 23,8 år, synliggjør de økonomiske utfordringene pensjonssystemets fordelingssystem står overfor.

Pensjonsreform i diskursen

Debatten om pensjonsreformen i Luxembourg får fart. Helse- og sosialminister, CSVs Martine Deprez, uttrykte bekymring for systemets bærekraft og advarte om de økonomiske konsekvensene av disse trendene. En sentral bekymring i kritikken deres gjelder den reelle pensjonsalderen, som har steget fra 59,5 til 60,1 år de siste ti årene, mens forventet levealder har økt med fire år. Regjeringen legger opp til å bringe den reelle pensjonsalderen nærmere lovlig pensjonsalder ved å øke antall bidragsår.

Reformforslagene møtes imidlertid med motstand da de anses som uhensiktsmessige. "Debatten blir ofte tolket som et rent matematisk problem, uten å ta hensyn til spørsmålet om rettferdighet," klaget Deprez. Fokuset på det store antallet og bidragsårene som kreves for dette, kan spesielt være til ulempe for faglærte, som har lavere forventet levealder sammenlignet med kontoransatte.

Helseaspekter og ulikheter

Et annet problem er sunn levealder, som bare har økt marginalt de siste årene. Eurostat rapporterer om en nedgang i antall år levd uten helserestriksjoner, noe som ytterligere kompliserer situasjonen til de som jobber i fysisk krevende jobber. Romain Schmit fra «Fédération des Artisans» fremhever at arbeidere i slike yrker ofte har høyere risiko for ikke å gå av med full helse. Relevansen av disse ulikhetene er ikke bare et sosiopolitisk, men også et økonomisk spørsmål.

Statsråden planlegger også å gjøre måten studieår tas i betraktning på mer fleksibel ved beregning av pensjonsrettigheter for å ta hensyn til livets ulike realiteter.

Samlet sett reiser utfordringene Luxembourgs pensjonssystem står overfor viktige spørsmål om rettferdighet og bærekraft ettersom regjeringen møter press for å finne en løsning som møter de ulike behovene til befolkningen, som f.eks. reporter rapportert.