Intendant Fehlmann forteller om sin Schumann-aktige lengsel

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Beat Fehlmann, direktør for Statsfilharmonien, reflekterer over Robert Schumanns emosjonelle musikk og hans personlige tilknytning til den.

Beat Fehlmann, Intendant der Staatsphilharmonie, reflektiert über Robert Schumanns emotionale Musik und seine persönliche Verbindung dazu.
Beat Fehlmann, direktør for Statsfilharmonien, reflekterer over Robert Schumanns emosjonelle musikk og hans personlige tilknytning til den.

Intendant Fehlmann forteller om sin Schumann-aktige lengsel

Beat Fehlmann, direktøren for den tyske statsfilharmonien i Rheinland-Pfalz, uttrykker en dyp lengsel etter å snakke med den berømte komponisten Robert Schumann (1810-1856) om hans verk. Fehlmann har bygget opp en nær tilknytning til Schumanns musikk gjennom mange år og beskriver hvordan han klarer å nærme seg ham i etapper. Imidlertid opplever han ofte også forvirring og en spesiell utfordring når det gjelder å forstå de komplekse følelsesmessige og tonale dimensjonene i Schumanns komposisjoner.

Hans interesse fokuserer mindre på den tekniske siden av musikk og mer på de emosjonelle aspektene og lyddesign. Som Fehlmann forklarer, kan en dypere forklaring av Schumanns arbeid kanskje ikke redusere magien til musikken, men snarere utdype fascinasjonen. «For meg er musikk et speil av selvoppfatning», understreker han, og peker på konfrontasjonen med seg selv som Schumanns verk krever av en.

Et kapittel går mot slutten

Beat Fehlmann står foran et betydelig vendepunkt i karrieren: I slutten av august går han av som direktør i Ludwigshafen etter syv år. I fremtiden vil han ta på seg stillingen som kunstnerisk leder og administrerende direktør for musikkakademiet i Liechtenstein. Denne endringen markerer ikke bare en ny fase i hans profesjonelle karriere, men også et farvel til byen som betydde mye for ham under hans styreverv.

Fehlmann benytter anledningen til å se tilbake på utfordringene og gledene han opplevde under sin tid i Ludwigshafen. Hans ønske om å kunne intervjue Schumann personlig er fortsatt en lidenskapelig drøm som han fortsetter å verne om. Denne forbindelsen til musikk og følelsesmessig innhold vil forbli et sentralt element i hans fremtidige arbeid i Liechtenstein.

Regissørens tanker viser ikke bare hans personlige tilknytning til Schumann, men også musikkens universelle verdi som uttrykk for menneskelige følelser og selverkjennelse. Det gjenstår å se hvordan Fehlmann vil implementere sin visjon og synspunkter i sin nye rolle.

De avisen Saarbrücken og den Tid rapportere om Fehlmanns kunstneriske verdier og hans tanker om Robert Schumann, som også kan spille en viktig rolle i hans fremtidige engasjement i Liechtenstein.