Ordfører Conradt etterlyser raske reformer etter flomkatastrofen

Ordfører Conradt etterlyser raske reformer etter flomkatastrofen

I dag, 6. juni 2025, er det årsdagen for den ødeleggende pinseflommen i Saarbrücken, som forårsaket massive skader for tre år siden. Flommen førte ikke bare til flom og jordskred, men også til alvorlige bygningsskader og menneskelige tap. Denne naturkatastrofen avslørte svakhetene i håndteringen av ekstremvær og konsekvensene av klimaendringer.

Et år etter denne ulykken tar ordfører Uwe Conradt (CDU) status og ber om en reduksjon i byråkratiet i katastrofekontroll. Høyt S.R Det kreves ofte opptil sju naturvernsøknader, inkludert tallrike rapporter, for å kunne gjennomføre nødvendig skråningssikring på hovedveier. Disse omstendighetene hindrer effektive flomforebyggende tiltak og krever at naturvernlovgivningen revideres og tilpasses klimapåvirkninger.

Etterspørsel etter systemendringer

Conradt understreker kommunenes ansvar, men påpeker at den føderale regjeringens støtte ofte er mangelfull. Særlig i året kjent som «katastrofeåret 2024» opplevde kommunene mangel på økonomisk og strukturell støtte. Ordføreren etterlyser permanent og hensiktsmessig finansiering av befolkningsvern og klimatilpasning, fremfor selektiv bistand som ikke dekker langsiktige behov.

For ikke å blokkere investeringer er det også nødvendig med en løsning på det kommunale gjeldsproblemet. Administrerende direktør i By- og Kommuneforbundet, Stephan Spaniol, understreker viktigheten av å implementere flomsikringskonsepter i mange kommuner og støtter oppfordringen om å redusere byråkratiet. En sentral bekymring for ham er gjennomgangen av alle nødvendige rapporter for å reparere naturskader etter flomhendelser.

Flomrisikostyring i Nordrhein-Westfalen

Omfattende styring av flomrisiko vil bli implementert i Nordrhein-Westfalen innen 2021, som allerede tar hensyn til spesielt skadede områder i flere byer. Hvordan Velbert forklarer det utarbeides planer for håndtering av flomrisiko som gir informasjon om eksisterende farer og inkluderer koordinerte tiltak for å redusere risiko for helse, miljø og eiendom.

Disse planene er basert på analyser av statistiske flomhendelser, inkludert 10-års, 100-års og 1000-års scenarier. I byområdet Velbert er Deilbach og Hardenberger Bach klassifisert som risikovann, for hvilke flomrisikohåndteringsplaner er under utvikling.

De nåværende utfordringene innen flomforebygging illustrerer behovet for å tenke nytt innen katastrofebeskyttelse. Effektiv beskyttelse av befolkningen og infrastrukturen kan ikke garanteres uten forenklede byråkratiske strukturer og pålitelige økonomiske ressurser.