Cordon Sanitaire: En tysk vei mot høyreekstreme partier?

Cordon Sanitaire: En tysk vei mot høyreekstreme partier?

I debatten om behandlingen av høyreorienterte partier i media vekker Belgia oppmerksomhet på mange måter. «Cordon sanitaire médiatique», en mediebrannmur, ble innført for 30 år siden og har siden den gang gitt et avgjørende bidrag til å sikre at ingen høyreekstreme partier har klart å få fotfeste i det vallonske parlamentet. Ifølge trailer-ruhr.de har vallonske medier, spesielt allmennkringkasteren RTBF, konsekvent bestemt seg for ikke å tilby disse partiene en plattform.

Denne målrettede ekskluderingen, som ikke inkluderer invitasjoner til direkte intervjuer eller talkshow, betydde at høyreekstreme kandidater som «Chez Nous» fikk mindre enn 2 % av stemmene ved forrige valg. I kontrast, i Flandern, fikk den høyrekonservative Nieuw-Vlaamse Alliantie og den høyreekstreme Vlaams Belang hver rundt 20 % av stemmene. Denne diskrepansen reiser spørsmål om legitimiteten til høyreorienterte partier, som statsviter Léonie de Jonge bemerker i sin studie av medieskapere.

Opprinnelsen til Cordon Sanitaire

Opprinnelsen til «cordon sanitare», som også blir sett på som sosialt og demokratisk ansvar, går tilbake til tidlig på 1990-tallet. Den gang ble begrepet gjenopplivet etter valget i 1991. Målet var å forhindre samarbeid med den ekstreme høyresiden etter at Vlaams Blok oppnådde betydelige suksesser. Jean-Pierre Jacqmin, direktør for RTBF, bekreftet at denne praksisen oppleves som uforståelig av mange franske journalister. Et eksempel er Géraldine Maillet, som diskuterte innflytelsen fra høyreekstreme ideer i programmet «Touche pas à mon poste», mens Jim Nejman fra LN24 forklarte at en «sanitærsperre» ikke støtter eksisterende farlige ideologier i belgiske medier.

Denne sperringen ble ikke rettslig utfordret og ble bekreftet av statsrådet i 1999. Interessant nok gjelder denne forskriften ikke bare for ekstreme høyrepartier, men har også blitt brukt på fundamentalistiske islamske posisjoner, mens ekstreme venstreorienterte grupper ikke er berørt. Eksperter advarer imidlertid om at sosiale problemer som høy arbeidsledighet og lave gjennomsnittsinntekter kan tjene som grobunn for høyrepopulistiske holdninger.

Sammenligning med andre land

Et blikk over landegrensene viser at AfDs medietilstedeværelse i Tyskland tegner et vesentlig annet bilde. Her nyter høyrepopulistisk innhold godt av omfattende rapportering. Saken med Björn Höcke, som viste frem sin "patriotiske holdning" på et talkshow i 2015, er eksemplarisk på innflytelsen slike medieopptredener kan ha. Et forslag som diskuteres er å implementere en lignende «kordon» i Tyskland for å redusere AfDs medietilstedeværelse. I Luxembourg blir for eksempel magasinet «forum» kritisert for ikke å ha gitt en plattform for den høyrepopulistiske ADR på to år, selv om dette partiet fikk rundt 10 % av stemmene ved forrige valg.

Oppsummert illustrerer belgisk mediepolitikk den avgjørende innflytelsen media kan ha på det politiske landskapet. Mens Wallonia håndterer ytre høyre på en ansvarlig måte gjennom effektiv bruk av mediene, gjenstår spørsmålet om lignende modeller kan implementeres i andre land for å kontrollere deres fremgang. Mens Belgia kan se tilbake på flere tiår med erfaring med «cordon sanitaire», står andre land som Tyskland overfor utfordringen med å lære av disse funnene.