Andemat-skandale i Saarlouis: Byen kjemper mot søppel og natur!

Andemat-skandale i Saarlouis: Byen kjemper mot søppel og natur!

Øya Vaubaun i Saarlouis er for tiden i fokus fordi synlig andemat og søppel samler seg i vannet der. Byen Saarlouis har svart med å installere en ny barriere for å holde andematen tilbake. Avhengig av vinden kan dette tiltaket tillate at plantene kan fjernes med gravemaskin. De ansvarlige understreker at naturvern får særlig oppmerksomhet, spesielt i hekke- og hekkesesongen som starter i mars. S.R.

Andematen tas kun fra utvalgte steder der ingen fugler eller amfibier er truet. I tillegg har byen kjøpt inn oljelenser for å effektivt samle andemat. En oksygenbobler er installert for å berike vannet med oksygen, som sies å forbedre den generelle vannkvaliteten. Innledende tiltak viser allerede suksess; Synlig andemat har gått ned sammenlignet med i fjor, selv om kommunen forventer at det vil ta flere år å få full kontroll på problemet.

Kritikk av håndtering av død ved

Til tross for disse suksessene er det også kritikk. Naturvernforbundet (NABU) har fordømt fjerningen av død ved fra Saar-alteret. Fjerning av disse trestammene sies å forstyrre habitatet for mange dyr og planter. NABU-leder Ulrich Leyhe anklaget byen for å fjerne den døde veden av visuelle årsaker. Død ved er spesielt viktig fordi den gir beskyttelse for fisk og vannfugler.

Byadministrasjonen avviste kritikken og forklarte at sterk østlig vind hadde drevet skogen mot Saar. Dette kan sette flomstrømmer i fare. Før trestammene ble felt, ble de også sjekket for fuglereir – men det ble ikke funnet noen reir. Temaet ble også nylig diskutert på SR-tv 19. mai 2025.

Andemat: En lovende plante

Andemat har også et stort potensial innen landbruk og miljøteknologi. Denne planten er veldig effektiv til å absorbere næringsstoffer, spesielt nitrogen og fosfor. Forskningsinstituttet for økologisk landbruk (FiBL) jobber med forsøk med fortynnet gjødsel, der andemat som vokser på anaerobt behandlet storfegjødsel i prinsippet er fri for visse bakterier. Dette gjør dem til et potensielt sunt fôr.

I tillegg er andemat i stand til å produsere mer protein enn soya under sammenlignbare forhold. Proteininnholdet i tørrstoffet til andemat er mellom 30 og over 40 prosent. Ved optimale vekstforhold kan det oppnås høyere veksthastigheter på opptil 14,8 g tørrstoff per kvadratmeter per dag, som f.eks. bioaktuell.ch rapportert.

Innhøstingen fører imidlertid også med seg utfordringer, spesielt holdbarheten til den ferske andematen, som er kort og krever fersk fôring eller ensilering. I tillegg absorberer andemat også tungmetaller, noe som påvirker kvaliteten på startsubstratet. Totalt sett er det nødvendig med ytterligere forskning for å frigjøre det fulle potensialet til andemat som proteinkilde, siden visse skadedyr kan true andematpopulasjoner.